Gambling, som en form for underholdning, innebærer å risikere penger eller verdisaker på et usikkert utfall i håp om å vinne en premie. Det er en populær aktivitet som spenner over flere kulturer og har vært praktisert i århundrer. Fra tradisjonelle kasinospill til nettbaserte plattformer, fra loddsalg til sportsbetting - pengespill finnes i ulike former og tiltrekker seg et bredt spekter av deltakere.

Pengespill fremkaller en rekke ulike psykologiske reaksjoner hos de som spiller. Spenningen ved å ta risiko, forventningens spenning, håpet om å vinne stort og skuffelsen ved å tape er noen av følelsene som ofte forbindes med pengespill. Det handler imidlertid ikke bare om følelser, for spilleatferd påvirkes også av en rekke andre faktorer som påvirker hvordan folk oppfatter, tolker og engasjerer seg i pengespill.

Å forstå de psykologiske aspektene ved pengespill er avgjørende for å få innsikt i hvorfor folk spiller, og hvilke potensielle risikoer og fordeler som er forbundet med denne formen for underholdning. Faktorer som personlighetstrekk, kognitive skjevheter, sosial påvirkning, situasjonsbestemte faktorer og biologiske faktorer kan alle spille en rolle i utformingen av spilleatferd. I denne artikkelen vil vi se nærmere på disse ulike faktorene og deres innvirkning på spilleatferd, og belyse det komplekse samspillet mellom psykologi og pengespill.

Faktorer som påvirker spilleatferden

Det er flere faktorer som bidrar til å forme spilleatferd, alt fra individuelle egenskaper til ytre påvirkninger. Disse faktorene kan ha stor innvirkning på hvordan enkeltpersoner oppfatter, tolker og engasjerer seg i pengespill. La oss se nærmere på noen av de viktigste faktorene:

Personlighetstrekk

Personlighetstrekk spiller en viktig rolle når det gjelder å påvirke spilleatferd. Forskning tyder på at visse personlighetstrekk er forbundet med en høyere sannsynlighet for å delta i pengespillaktiviteter. Disse trekkene inkluderer:

• Opplevelsessøkende: Sensasjonssøkere er personer som søker nye, spennende og stimulerende opplevelser. De er mer tilbøyelige til å engasjere seg i risikofylt atferd, inkludert pengespill, for å tilfredsstille behovet for stimulering og opphisselse.
• Impulsivitet: Impulsive personer har en tendens til å handle uten å tenke på konsekvensene. De kan være mer tilbøyelige til å utvise impulsiv spilleatferd, for eksempel impulsiv spilling eller å jage etter tap, fordi de har problemer med å hemme impulser.
• Utadvendthet: Utadvendte personer er utadvendte, sosiale og selvsikre. De kan være mer tiltrukket av de sosiale aspektene ved pengespill, som å spille i grupper eller delta i sosiale spillearrangementer.
• Nevrotisisme: Nevrotiske personer har en tendens til å oppleve negative følelser som angst, depresjon og humørsvingninger. De kan begynne å spille for å takle disse negative følelsene eller for å finne spenning og avledning fra de emosjonelle problemene.
• Narsissisme: Narsissistiske personer har en oppblåst følelse av selvhøytidelighet og et konstant behov for beundring. De kan bli tiltrukket av pengespill fordi det gir mulighet for sosial bekreftelse og anerkjennelse, for eksempel ved å vinne og vise frem rikdom.

Kognitive skjevheter

Kognitive skjevheter er systematiske tankefeil som kan påvirke beslutningstaking og dømmekraft. Flere kognitive skjevheter kan påvirke spilleatferd, blant annet:

• Illusjonen om kontroll: Illusjonen om kontroll er troen på at man kan kontrollere eller påvirke utfallet av en spillehendelse, selv når utfallet er helt tilfeldig. Dette kan føre til at man overvurderer sin evne til å forutsi og kontrollere utfallet av spillingen, noe som kan føre til økt spilldeltakelse.
• Gamblerens feilslutning: Gambler's fallacy er troen på at tidligere utfall av spillhendelser, for eksempel tidligere tap eller gevinster, kan påvirke fremtidige utfall. Man tror for eksempel at det er mer sannsynlig at man vinner etter en rekke tap. Denne feilslutningen kan føre til irrasjonell spilleatferd og jakt på tap.
• Near-miss-effekten: Near-miss-effekten er oppfatningen av at en near-miss, der utfallet nesten er en gevinst, men ikke blir det, er det samme som en gevinst. Dette kan skape en falsk følelse av håp og oppmuntre til fortsatt spilling til tross for tap.
• Etterpåklokskap: Etterpåklokskap er tendensen til å tro, etter at en hendelse har skjedd, at utfallet var forutsigbart eller forventet. Dette kan føre til forvrengte oppfatninger av spillresultater, for eksempel at man tror at tap var forutsigbare og kunne vært unngått.
• Bekreftelsesskjevhet: Bekreftelsesskjevhet er tendensen til selektivt å tolke og huske informasjon som bekrefter eksisterende oppfatninger eller forventninger. Dette kan føre til forvrengte oppfatninger av spillresultater, for eksempel at man husker gevinster bedre enn tap, noe som forsterker positive oppfatninger om pengespill.

Sosial påvirkning

Sosial påvirkning, som gruppepress, sosiale normer, kulturelle verdier og rollemodeller, kan ha stor innvirkning på spilleatferd. For eksempel

• Gruppepress: Gruppepress kan påvirke enkeltpersoner til å delta i pengespill, særlig i sosiale miljøer der pengespill oppfattes som en norm eller en form for sosialt fellesskap. Dette kan føre til økt deltakelse i pengespill, selv om den enkelte ikke har en personlig tilbøyelighet til å spille.
• Sosiale normer: Sosiale normer, som er felles forventninger om hvordan individer bør oppføre seg i en bestemt sosial gruppe, kan påvirke spilleatferden. For eksempel kan pengespill i noen kulturer bli sett på som

Effekten av personlighetstrekk på spilleadferd

Personlighetstrekk spiller en viktig rolle i hvordan individer engasjerer seg i pengespill. Ulike personlighetstrekk kan påvirke ulike aspekter ved spilleatferd, blant annet hvilke typer spilleaktiviteter man foretrekker, hvordan man tar beslutninger og hva som motiverer en til å spille. La oss se nærmere på hvordan ulike personlighetstrekk påvirker spilleatferd:

Søker etter sensasjoner

Sensasjonssøking er et personlighetstrekk som kjennetegnes av en tendens til å oppsøke nye, spennende og risikofylte opplevelser. Personer med høy grad av sensasjonssøking kan være mer tiltrukket av pengespill fordi det gir mulighet for spenning, stimulering og opphisselse. De kan aktivt oppsøke nye og risikofylte spillopplevelser, for eksempel spill med høy innsats eller nye pengespill, for å tilfredsstille behovet for stimulering. Sensasjonssøkere kan også være mer villige til å ta risiko og utvise impulsiv spilleatferd, noe som kan føre til økt spilldeltakelse og potensielt problematisk spilleatferd.

Impulsivitet

Impulsivitet er et personlighetstrekk som kjennetegnes av en tendens til å handle uten å tenke på konsekvensene. Impulsive personer kan ta impulsive avgjørelser i forbindelse med pengespill, for eksempel ved å gjøre impulsive innsatser eller jage etter tap ved å prøve å hente inn tapene ved å spille mer. De kan ha vanskeligheter med å hemme sine impulser, noe som kan resultere i impulsiv og risikofylt spilleatferd. Impulsivitet er assosiert med høyere spillinvolvering og økt risiko for å utvikle spilleproblemer.

Ekstraversjon

Ekstraversjon er et personlighetstrekk som kjennetegnes av utadvendt, sosial og selvsikker atferd. Personer med høy grad av ekstraversjon kan være mer tilbøyelige til å engasjere seg i sosiale spillaktiviteter, som å spille i grupper eller delta i sosiale spillarrangementer. De kan like de sosiale aspektene ved pengespill, som å samhandle med andre spillere, søke sosial bekreftelse og delta i konkurranser. Ekstraverte personer kan også være mer tilbøyelige til å ta risiko og søke spenning i spillingen, noe som kan påvirke spilleatferden deres.

Nevrotisisme

Nevrotisisme er et personlighetstrekk som kjennetegnes av en tendens til å oppleve negative følelser som angst, depresjon og humørsvingninger. Personer med høy grad av nevrotisisme kan være mer tilbøyelige til å bruke pengespill som en mestringsmekanisme for å håndtere sine negative følelser. Pengespill kan være en midlertidig flukt fra følelsesmessige problemer eller en distraksjon fra de negative følelsene. Nevrotiske personer kan også være mer utsatt for å utvikle problemer knyttet til pengespill, ettersom de kan bruke pengespill som en mistilpasset mestringsstrategi for å håndtere emosjonelle problemer.

Narsissisme

Narsissisme er et personlighetstrekk som kjennetegnes av en oppblåst følelse av egen betydning og et konstant behov for beundring og oppmerksomhet. Personer med høy grad av narsissisme kan bli tiltrukket av pengespill fordi det gir mulighet for sosial bekreftelse og anerkjennelse. De kan søke oppmerksomhet og beundring gjennom pengespill, for eksempel ved å vise at de er rike ved å gjøre høye innsatser eller ved å vise frem sine spillsuksesser. Narsissistiske personer kan også være mer tilbøyelige til å utvise impulsiv og risikofylt spilleatferd for å tilfredsstille behovet for oppmerksomhet og beundring.

Konklusjonen er at personlighetstrekk kan ha stor innvirkning på spilleatferd og påvirke hvilke typer spilleaktiviteter man foretrekker, hvilke beslutningsprosesser man gjennomfører og hva som motiverer en til å spille. Å forstå hvordan ulike personlighetstrekk påvirker spilleatferd kan bidra til å utvikle effektive tiltak og strategier for å forebygge og håndtere problematisk spilleatferd.

Effekter av kognitive skjevheter på spilleadferd

Kognitive skjevheter, eller systematiske tankefeil, kan ha stor innvirkning på hvordan enkeltpersoner oppfatter og tolker spilleopplevelser. Disse skjevhetene kan påvirke beslutningstakingen, forme oppfatningen av kontroll, sannsynlighet og utfall, og påvirke motivasjonen til å fortsette å spille. La oss se nærmere på hvordan noen vanlige kognitive skjevheter påvirker spilleatferd:

Illusjon av kontroll

Illusjonen om kontroll er en kognitiv skjevhet som får folk til å tro at de har kontroll over tilfeldige hendelser, for eksempel spillutfall, når utfallet i virkeligheten bestemmes av tilfeldigheter. Spillere kan utvikle en falsk følelse av kontroll over spilleaktiviteter, for eksempel ved å tro at deres ferdigheter eller strategier kan påvirke utfallet av et spill. Denne skjevheten kan føre til overdreven selvtillit og økt spilleengasjement, ettersom personer kan fortsette å spille på grunn av den opplevde følelsen av kontroll, selv når utfallet er helt tilfeldig.

Gamblerens feilslutning

Gambler's fallacy er en kognitiv skjevhet som innebærer en feiloppfatning av sannsynligheten i pengespill. Det er troen på at forekomsten av en bestemt hendelse, for eksempel en gevinst eller et tap, i fortiden påvirker sannsynligheten for at denne hendelsen inntreffer igjen i fremtiden. Hvis en spiller for eksempel har opplevd en rekke tap, kan han eller hun tro at en gevinst er "på vei" og vil inntreffe snart, noe som får vedkommende til å fortsette å spille. Omvendt, hvis de har opplevd en rekke gevinster, kan de tro at et tap er "på vei" og endre spilleatferden deretter. Denne skjevheten kan føre til irrasjonell spilleatferd og feilaktige oppfatninger av sannsynlighet.

Nærkontakt-effekt

Near-miss-effekten er en kognitiv skjevhet som oppstår når personer oppfatter et resultat i pengespill som nær en gevinst, selv om det er et tap. Når en spiller for eksempel er nær ved å vinne, for eksempel ved å få to av tre matchende symboler på en spilleautomat, kan vedkommende oppfatte det som "nær" en gevinst og oppleve økt motivasjon til å fortsette å spille i håp om å vinne. Denne skjevheten kan øke spenningen og motivasjonen til å fortsette å spille, selv om man taper gjentatte ganger, ettersom man kan tolke nesten-gevinster som et tegn på potensiell suksess.

Etterpåklokskapens skjevhet

Hindsight bias er en kognitiv skjevhet som innebærer forvrengning av hukommelsen og oppfatningen av tidligere hendelser. Når det gjelder pengespill, kan personer ha en tendens til å huske tidligere spillresultater feil og oppfatte dem som mer forutsigbare eller unngåelige enn de var. Hvis en spiller for eksempel taper et veddemål, kan vedkommende mene at han eller hun burde ha visst at utfallet var usannsynlig, og kan føle anger eller frustrasjon. Denne skjevheten kan føre til forvrengte oppfatninger av tidligere spilleopplevelser, noe som kan påvirke fremtidig spilleatferd og beslutningstaking.

Bekreftelsesskjevhet

Bekreftelsesskjevhet er en kognitiv skjevhet som innebærer en tendens til å søke, tolke og huske informasjon som bekrefter eksisterende oppfatninger eller forventninger. I forbindelse med pengespill kan personer selektivt tolke og huske informasjon som støtter deres tro eller forventninger om pengespill, mens de ignorerer eller diskonterer informasjon som utfordrer dem. Hvis en spiller for eksempel tror at han eller hun har et "heldig" spilleritual, kan vedkommende selektivt huske tilfeller der ritualet så ut til å fungere, mens han eller hun ser bort fra tilfeller der det ikke fungerte. Denne skjevheten kan forsterke og opprettholde oppfatninger og forventninger om pengespill, noe som kan føre til skjeve beslutninger og skjev atferd.

Effekter av sosial påvirkning på spilleadferd

Sosial påvirkning spiller en viktig rolle i utformingen av spilleatferd. Ulike sosiale faktorer, som gruppepress, sosiale normer, kulturelle verdier, rollemodeller og det sosiale miljøet, kan påvirke individers holdninger til pengespill og deres spilleatferd.

Gruppepress

Gruppepress kan ha stor innflytelse på spilleatferd, særlig blant unge mennesker. Gruppepress kan føre til at personer begynner å spille eller trapper opp spillingen i et forsøk på å passe inn i den sosiale gruppen. For eksempel kan en tenåring begynne å spille fordi vennene deres gjør det, eller en ung voksen kan øke spillingen for å få aksept eller anerkjennelse fra jevnaldrende. Gruppepress kan også føre til impulsiv og risikofylt spilleatferd, ettersom enkeltpersoner kan føle seg presset til å ta risiko eller delta i pengespill med høy innsats for å få sosial anerkjennelse eller aksept.

Sosiale normer og kulturelle verdier

Sosiale normer og kulturelle verdier kan ha stor betydning for holdninger til pengespill. Ulike kulturer og samfunn kan ha ulike holdninger og oppfatninger av pengespill, fra aksept og normalisering til stigmatisering eller forbud. Sosiale normer, eller delte forventninger og oppfatninger om passende atferd i en sosial gruppe, kan forme individers oppfatning av pengespill og påvirke deres spilleatferd. Hvis for eksempel pengespill anses som en sosialt akseptabel og vanlig aktivitet i en bestemt sosial gruppe eller et bestemt samfunn, kan det være mer sannsynlig at enkeltpersoner vil engasjere seg i pengespill, mens i andre sammenhenger, der pengespill er mislikt eller frarådet, kan enkeltpersoner være mindre tilbøyelige til å spille.

Rollemodeller

Rollemodeller, inkludert familiemedlemmer, venner, kjendiser og andre innflytelsesrike personer, kan også påvirke spilleatferden, spesielt hos sårbare grupper som ungdom eller personer som i liten grad blir eksponert for budskap om ansvarlig spilling. Rollemodeller som spiller ofte eller med høye innsatser, kan påvirke andre til å se på pengespill som en positiv eller glamorøs aktivitet, noe som kan føre til økt deltakelse i pengespill. Hvis en kjendis for eksempel reklamerer for pengespillprodukter eller blir sett i media i forbindelse med pengespill, kan det normalisere og fremme pengespill som en ønskelig atferd blant tilhengerne eller fansen.

Sosialt miljø

Det sosiale miljøet, inkludert konteksten der enkeltpersoner lever og samhandler, kan også påvirke spilleatferden. Sosial smitte, eller spredning av atferd og holdninger gjennom sosiale nettverk, kan påvirke spilleatferd. Hvis en person for eksempel er omgitt av jevnaldrende eller medlemmer av lokalsamfunnet som ofte deltar i pengespillaktiviteter, kan det være mer sannsynlig at vedkommende adopterer lignende atferd. I tillegg kan tilgjengeligheten av spillmuligheter i det sosiale miljøet, for eksempel tilstedeværelsen av kasinoer eller nettbaserte spillplattformer, også påvirke spilleatferden.

Situasjonsbetingede faktorers innvirkning på spilleatferd

Situasjonsbetingede faktorer, som for eksempel tilgjengeligheten av spillemuligheter, egenskaper ved spill og spillesteder, signaler og stimuli forbundet med pengespill og påvirkning av humør og følelser, kan ha stor innvirkning på individers spilleatferd.

Tilgjengelighet og tilgjengelighet av spillmuligheter

Tilgjengeligheten av spillmuligheter kan ha stor innvirkning på spilldeltakelsen. Jo mer tilgjengelige og tilgjengelige spillmuligheter er, for eksempel nærhet til nettkasinoer, nettbaserte spillplattformer eller tilgjengeligheten av spillaktiviteter i det offentlige rom, desto mer sannsynlig er det at folk spiller. Den enkle tilgangen til spillemuligheter kan øke hyppigheten og intensiteten i spilleatferden, ettersom det kan være mer sannsynlig at folk spiller impulsivt eller spontant når spillealternativene er lett tilgjengelige.

Kjennetegn ved pengespill og spillesteder

Egenskapene til spillene og spillestedene kan også påvirke spilleatferden. Ulike typer pengespill, for eksempel spilleautomater, bordspill eller sportsbetting, har ulike egenskaper som kan påvirke spilleatferden. Spilleautomater er for eksempel designet med funksjoner som sterke lys, lyder og attraktiv grafikk som kan skape en oppslukende og stimulerende opplevelse, noe som kan føre til økt engasjement og lengre spilleøkter. På samme måte kan utformingen og utformingen av spillesteder, for eksempel kasinoer, påvirke spilleatferden, ettersom faktorer som atmosfære, belysning og andre miljømessige signaler kan påvirke spillebeslutninger og -atferd.

Signaler og stimuli

Signaler og stimuli knyttet til pengespill, som reklame, kampanjetilbud eller spesifikke triggere i omgivelsene, kan også påvirke spilleatferden. Disse signalene og stimuliene kan vekke spillelyst og impulser, noe som kan føre til impulsiv spilleatferd. Hvis man for eksempel ser en reklame for et kasino eller mottar et kampanjetilbud fra et spillnettsted, kan det utløse et ønske om å spille, noe som kan føre til impulsive beslutninger og økt spilldeltakelse.

Humør og følelser

Humør og følelser kan også påvirke spilleatferden. Man kan spille for å takle negative følelser eller for å forsterke positive følelser. For eksempel kan personer som opplever stress, angst eller kjedsomhet, spille som en form for flukt eller distraksjon. Omvendt kan personer som opplever positive følelser, som spenning eller eufori, være mer tilbøyelige til å spille for å forsterke eller forlenge disse følelsene. Humør og følelser kan påvirke beslutninger om pengespill, ettersom enkeltpersoner kan ta impulsive eller irrasjonelle valg basert på sin nåværende følelsesmessige tilstand.

Effekter av biologiske faktorer på spilleatferd

Biologiske faktorer, inkludert genetisk disposisjon, hjernens struktur og funksjon, nevrotransmittersystemer, hormonnivåer og fysiologisk opphisselse, kan alle påvirke individers spilleatferd.

Genetisk disposisjon

Genetikk kan spille en rolle når det gjelder sårbarhet for spilleavhengighet. Forskning har vist at personer med spilleproblemer i familien kan ha økt risiko for selv å utvikle spilleavhengighet. Visse genetiske faktorer kan påvirke en persons tilbøyelighet til å utvikle avhengighetsatferd, inkludert pengespill. Genetiske studier har identifisert spesifikke gener som kan være forbundet med økt risiko for spilleavhengighet, selv om mer forskning er nødvendig for å forstå det komplekse forholdet mellom genetikk og spilleatferd.

Hjernens struktur og funksjon

Hjernens struktur og funksjon kan også påvirke spilleatferden. Hjernens belønningssystem, som involverer områder som ventralt striatum og prefrontal cortex, spiller en avgjørende rolle i beslutningstaking og belønningsprosessering ved pengespill. Forskning har vist at personer med visse strukturelle forskjeller eller avvik i hjernen kan være mer utsatt for å utvikle spilleproblemer. For eksempel kan endringer i prefrontal cortex, som er involvert i beslutningstaking og impulskontroll, bidra til impulsiv og tvangsmessig spilleatferd.

Nevrotransmittersystemer

Nevrotransmittersystemer som dopamin, serotonin og noradrenalin kan også påvirke spilleatferd. Spesielt dopamin har vært involvert i belønningsprosessering og avhengighet, inkludert spilleavhengighet. Dysregulering av dopaminnivået i hjernen kan påvirke en persons motivasjon, beslutningstaking og belønningssøkende atferd, noe som kan påvirke spilleatferden. Andre nevrotransmittersystemer, som serotonin og noradrenalin, har også vært involvert i moduleringen av spilleatferd, selv om sammenhengen er kompleks og krever ytterligere undersøkelser.

Hormonelle nivåer

Hormonelle nivåer, spesielt i forbindelse med stress og mestring, kan også påvirke spilleatferden. Forskning har vist at stress kan påvirke spilleatferd, og hormonelle responser på stress, for eksempel kortisolnivåer, kan påvirke beslutningstaking og risikotaking i forbindelse med pengespill. Hormonell ubalanse eller dysregulering kan bidra til impulsiv eller tvangspreget spilleatferd, ettersom personer kan ty til pengespill som en mestringsmekanisme for å håndtere stress eller andre emosjonelle utfordringer.

Fysiologisk opphisselse

Fysiologisk opphisselse, inkludert faktorer som hjertefrekvens, hudkonduktans og andre mål på opphisselse, kan påvirke spilleatferd. Opphisselsesnivået kan påvirke beslutningstaking og risikotaking i forbindelse med pengespill. Høye nivåer av opphisselse kan føre til impulsiv og tvangspreget spilleatferd, ettersom personer kan være mer tilbøyelige til å ta risiko eller impulsive beslutninger når de er i en svært opphisset tilstand.

Konklusjon

Konklusjonen er at spilleatferd påvirkes av en rekke faktorer, inkludert kognitive skjevheter, sosial påvirkning, situasjonsbestemte faktorer og biologiske faktorer. Disse faktorene kan samvirke og bidra til utvikling av problematisk spilleatferd, inkludert spilleavhengighet.

En gjennomgang av de ulike faktorene som påvirker spilleatferd, viser at spilleatferd er en kompleks og flerdimensjonal størrelse. Kognitive skjevheter som illusjonen om kontroll og gambler's fallacy kan påvirke oppfatningen av kontroll og sannsynlighet, mens sosiale påvirkninger som gruppepress og kulturelle normer kan forme holdninger til pengespill. Situasjonsbestemte faktorer som tilgjengelighet og tilgang til spillemuligheter, egenskaper ved spill og spillesteder, samt signaler og stimuli som utløser spillelyst, kan alle påvirke spilleatferden. I tillegg kan biologiske faktorer som genetisk disposisjon, hjernens struktur og funksjon, nevrotransmittersystemer, hormonnivåer og fysiologisk opphisselse også spille en rolle i utformingen av spilleatferd.

Det er avgjørende å anerkjenne kompleksiteten i spilleatferd når man skal håndtere skader knyttet til pengespill. Det understreker behovet for flerdimensjonale og helhetlige tilnærminger for å forebygge og gripe inn i problematisk spilleatferd. Det er behov for mer forskning for å forstå samspillet mellom de ulike faktorene og hvordan de påvirker spilleatferden, og for å utvikle effektive tiltak for personer som står i fare for å utvikle spilleproblemer.

I lys av den betydelige effekten psykologiske faktorer har på spilleatferd, er det viktig å prioritere forståelsen av disse faktorene for å utvikle evidensbaserte tiltak og strategier for å forebygge og behandle spilleavhengighet. Økt bevissthet, opplæring og tiltak som tar hensyn til de psykologiske faktorene som påvirker spilleatferd, kan bidra til å fremme ansvarlig spilling og redusere de negative konsekvensene av spillrelaterte skader på enkeltpersoner og samfunn.

En omfattende forståelse av de ulike og dynamiske faktorene som påvirker spilleatferd, er avgjørende for å kunne håndtere kompleksiteten i spilleavhengighet og utvikle effektive forebyggings- og intervensjonsstrategier for å redusere de negative konsekvensene.