Gamblemaniacs

18. mai 2023
Casino Blogg

Bedragets mestere: De mest berømte rulettjukserne og deres taktikker

Rulett, det typiske sjansespillet, har lenge vært et mål for dem som ønsker å snu oddsen til sin fordel. Selv om de aller fleste spillere følger reglene og stoler på lykken, har det vært noen som har valgt en annen vei: juks. Selv om historiene deres utvilsomt er moralsk tvilsomme, er de fascinerende fortellinger om oppfinnsomhet, dristighet og noen ganger ren og skjær flaks. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de mest berømte juksemakerne i ruletthistorien og undersøke hvilke taktikker de brukte for å lure systemet.

Charles Wells: "Mannen som sprengte banken i Monte Carlo

Charles De Ville Wells (1841-1922), også kjent som "Monte Carlo Wells", var en beryktet engelsk gambler og svindler. Spilleeskapadene hans er blitt udødeliggjort i sangen "The Man Who Broke the Bank at Monte Carlo", etter en rekke vellykkede spill i 1891 som førte til at han "sprengte banken" i Monte Carlo.

Før han begynte å spille, var Wells ansatt som ingeniør ved skipsverftene og havnen i Marseille på 1860-tallet. Han oppfant en innretning for å regulere hastigheten på skipspropeller og solgte patentet for 5000 franc. Senere flyttet han til Paris og overtalte folk til å investere i en bedragersk plan om å bygge en jernbane ved Berck-sur-Mer i Pas-de-Calais. Han forsvant med kundenes penger og ble dømt i sitt fravær av en domstol i Paris. Deretter flyttet han til Storbritannia, der han fra 1885 og utover overtalte publikum til å investere i det han hevdet var verdifulle oppfinnelser han selv hadde funnet på. Selv om han lovet store fortjenester, finnes det ingen bevis for at noen av investorene noensinne fikk noe igjen for utlegget.

Wells' spilleventyr begynte da han besøkte kasinoet i Monte Carlo i 1891. Ved starten av hver dag ble hvert spillebord i kasinoet fylt opp med en kontantbeholdning på 100 000 franc - kjent som "banken". Hvis en spiller vant store beløp, og denne reserven ikke var tilstrekkelig til å betale gevinsten, ble spillet ved bordet avbrutt mens ekstra midler ble hentet fra kasinoets hvelv. Wells forårsaket dette flere ganger på grunn av sine store gevinster, noe som førte til at han ble omtalt som "mannen som sprengte banken". Wells hevdet å ha brukt et "ufeilbarlig system" som han hadde perfeksjonert for å oppnå disse gevinstene. Hans fortid som svindler fikk derimot mange observatører til å tro at han på en eller annen måte hadde funnet en måte å lure kasinoet på. En annen mulighet er imidlertid at han var usedvanlig heldig under disse besøkene.

Til tross for de første gevinstene vendte Wells tilbake til Monte Carlo i januar 1892, men tapte rundt 100 000 franc. Det finnes ingen troverdige bevis for at han noensinne gjentok sine tidligere gevinster, selv om han senere hevdet å ha vunnet ytterligere 2500 pund i august 1910.

Wells' liv tok en ny vending i slutten av 1892 da han ble arrestert og utlevert til Storbritannia for å stå tiltalt i forbindelse med patentsvindelen. Han ble stilt for retten i Old Bailey i mars 1893, funnet skyldig i 23 tilfeller av svindel og dømt til åtte års fengsel, som han avtjente i Portland Prison. Han ble løslatt etter seks år på grunn av god oppførsel.

Under dekknavnet "Lucien Rivier" opprettet han i 1910 en privat bank i Paris og lovet å betale 365 % rente per år (1 % per dag). Rundt 6000 investorer satte inn til sammen 2 millioner franc (ca. 7 millioner pund i dag). Eksisterende kunder fikk utbetalt de nye investeringene som "Rivier" mottok i stadig større beløp. Dette opplegget lignet på det Charles Ponzi senere skulle gjennomføre i USA, der han tilbød en avkastning på 100 % hver 90. dag.

Wells' liv var fylt av intriger, bedrag og pengespill med høy innsats. Selv om han var kriminell og svindler, har hans bedrifter og mysteriet rundt hans "ufeilbarlige system" fascinert folk i over hundre år.

Richard Marcus: "Savannah"-strategien

Richard Marcus er en berømt profesjonell gambler og tidligere kasinofusker. Han er mest kjent for sin geniale "Savannah"-strategi, et spillsystem for rulett.

I dette systemet plasserte Marcus en 5-dollars brikke på toppen av en 500-dollars brikke, et såkalt "past posting"-trekk, som betyr at man gjør en innsats etter at tiden for siste innsats er annonsert. Nøkkelen til denne strategien var å få dealeren til å tro at den øverste brikken på 5 dollar var plassert der ved et uhell. Hvis innsatsen ble vunnet, påpekte Marcus at dealeren hadde gjort en feil, og at innsatsen hans skulle utbetales med det høyeste beløpet. Hvis innsatsen gikk tapt, fjernet han raskt den tapende brikken før dealeren oppdaget det og påpekte feilen.

Denne strategien fungerte fordi dealerne, og til og med overvåkningspersonalet, ikke var i stand til å oppdage brikken med høyere verdi under 5-dollarsbrikken. Marcus skal ha vunnet millioner av dollar ved hjelp av denne strategien.

Det er imidlertid verdt å merke seg at denne strategien er ulovlig. Richard Marcus har siden sluttet å jukse og skriver nå bøker og driver en blogg om kasinofusk. Historien hans er en påminnelse om hvor langt enkelte er villige til å gå for å prøve å lure systemet, og hvorfor kasinoene må være årvåkne for å forhindre slike aktiviteter.

På grunn av verktøyfeil kunne jeg ikke gi mer detaljert informasjon om Richard Marcus og Savannah-strategien hans. Hvis du vil vite mer om Richard Marcus, kan du lese boken hans "American Roulette: How I Turned the Odds Upside Down---My Wild Twenty-Five-Year Ride Ripping Off the World's Casinos" være en verdifull ressurs.

Francis Farrugia, Francesco Baioni og Frank Camilleri: "Top Hatting"-trioen

Francis Farrugia, Francesco Baioni og Frank Camilleri, samlet kjent som "Top Hatting Trio", var kjent for sin sofistikerte metode for å jukse på kasinoer, kjent som "Top Hatting". Metoden går ut på ulovlig å legge til sjetonger av høy verdi til et vinnende spill etter at utfallet er kjent.

Farrugia, en maltesisk statsborger, var hjernen bak gruppen og hadde en karriere som kasinofusker som strakte seg over 20 år. Han var kjent for sin fingerferdighet og raske hender, noe som gjorde det mulig for ham å utføre "top hatting"-manøveren uten å bli oppdaget av kasinopersonalet eller overvåkningssystemene.

Baioni og Camilleri, begge italienere, var hans viktigste medhjelpere. Trioen jobbet koordinert, og Baioni og Camilleri sørget ofte for å distrahere Farrugia slik at han kunne utføre sine trekk. De opererte i kasinoer over hele verden og var kjent for sin evne til å unngå å bli tatt i mange år.

Metoden var ekstremt effektiv fordi den var så enkel og vanskelig å oppdage. Top hatting innebærer å legge til sjetonger til en vinnende innsats etter at utfallet er kjent, men før dealeren har betalt ut. For et utrent øye kan det se ut som om juksemakeren rett og slett er ubesluttsom når det gjelder innsatsen.

Denne metoden er imidlertid ulovlig, og trioen ble til slutt tatt. Det er kjent at de ble utestengt fra mange kasinoer, og i 2012 ble Farrugia dømt til ni måneders fengsel i Storbritannia for sin rolle i opplegget.

Ritz Trio

Ritz Trio var en gruppe spillere som vant millioner på Ritz Casino i London i 2004. Trioen besto av to serbiske menn og en ungarsk kvinne. De utnyttet en lovlig metode kjent som "sector targeting" ved hjelp av en laserskanner for å forutsi det sannsynlige området der kulen ville lande i et rulettspill.

De brukte en laserskanner skjult i en mobiltelefon som var koblet til en datamaskin for å måle kulens hastighet når den ble sluppet av croupieren. Dataene ble deretter analysert for å finne ut hvor på ruletthjulet det var sannsynlig at kulen ville lande. Deretter plasserte trioen raskt innsatsene sine på denne delen av hjulet. Ved hjelp av denne metoden klarte de å vinne over 1,3 millioner pund i løpet av en rekke innsatser.

Da kasinoet oppdaget de store gevinstene, stoppet de spillet, og trioen ble arrestert. De ble imidlertid senere løslatt, ettersom metoden de brukte ikke ble ansett som juks i henhold til britisk lov. Denne saken ble berømt fordi den satte søkelyset på potensialet for bruk av teknologi i pengespill, og førte til at kasinoer over hele verden revurderte sikkerhetstiltakene sine.

Gonzalo Garcia-Pelayo

Gonzalo Garcia-Pelayo er en spansk plateprodusent og gambler som ble kjent for sin vellykkede strategi i rulett. Strategien hans var basert på prinsippet om "biased wheel" - troen på at ikke alle ruletthjul er perfekte, og at noen har en mekanisk feil som kan gjøre at noen tall kommer opp mer enn andre.

Tidlig på 1990-tallet begynte Garcia-Pelayo å studere rulett inngående. Han brukte tusenvis av timer på å registrere resultatene av de enkelte spinnene på Casino de Madrid i Spania. Deretter analyserte han disse dataene for å identifisere eventuelle skjevheter i hjulet. Han oppdaget at ett av hjulene viste en tydelig skjevhet, der noen tall dukket opp oftere enn andre.

Garcia-Pelayo og familien begynte så å satse på disse tallene. Strategien viste seg å være svært vellykket, og familien vant angivelig over én million euro på kort tid.

Kasinoene var ikke fornøyd med dette og forsøkte å saksøke Garcia-Pelayo med påstand om at han hadde jukset. Domstolene avgjorde imidlertid saken til hans fordel og slo fast at "operasjonen var ren. Det eneste han gjorde var å utnytte en feil i ruletten."

Gonzalo Garcia-Pelayos historie har vært gjenstand for en dokumentarfilm og en spillefilm, og han regnes som en legende blant profesjonelle gamblere.

Svindler av franske sigarettpakker

Monique Laurent, ofte omtalt som "den franske sigarettpakkesvindleren", er kjent i kasinokretser for sin omfattende svindel ved rulettbordene.

Monique, broren og mannen hennes utviklet en genial metode for å manipulere ruletthjul på slutten av 1970-tallet. Svindelen gikk ut på å skjule en radiomottaker i en sigarettpakke og en liten kule med en radiosender. Senderen kunne kontrollere hastigheten på kulen som ble brukt i ruletthjulet, og dermed forutsi mer nøyaktig hvor den ville lande.

Moniques bror var det tekniske geniet bak apparatet. Han skapte en miniatyrradiosender som fikk plass i en rulettkule, og en mottaker som fikk plass i en sigarettpakke. Moniques rolle var å spille på kasinoene og signalisere til mannen sin når han skulle trykke på knappen på sigarettpakken, slik at kulen falt ned i en gruppe med seks mulige tall med 90 % treffsikkerhet.

Svindelen var svært vellykket, og de vant over 5 millioner franc (ca. 1 million dollar) i løpet av en uke. Suksessen fanget imidlertid oppmerksomheten til kasinoets ansatte. Kasinoene la merke til at Monique så ut til å vinne hver gang hun spilte, men ingen forsto hvordan.

Til slutt ble svindelen avslørt da kasinoets sikkerhetsteam la merke til at ektemannen oppførte seg mistenkelig. De fant sigarettpakken med mottakeren og avslørte svindelen. Monique og teamet hennes ble arrestert og utestengt fra kasinoer.

Kommentarer (0)
Legg til en kommentar

Du må være innlogget for å legge til en kommentar.